linnsmatverden

..BEFORE I DIE. 

"Jenter får ikke bestille taxi om natta"
"Jente (20) voldtatt i Oslo"
"En av tre jenter føler seg utrygge på byen"
 

Dette er 3 overskrifter som er kjent fra blandt annet Dagbladet. 

Hva gjør det med alle oss andre? Som sitter igjen, leser om jentene som dag inn og dag ut blir overfalt, voldtatt, banket opp, ranet og dopet? Det er ikke snakk om bare jentene, det er tilfeller hvor gutter også er ofre for blind vold, slåssing og ja, voldtekt. Dette året som har gått har vært fylt med voldtekter, overfall og ran. Jeg har bodd midt oppi det.  Det er et mirakel at det ikke hadde truffet meg. Men har det ikke på en måte det? Å bo midt i Oslos utrygge gater fører til at en etterhvert bygger seg opp sitt eget lille fort, finner andre løsninger, tar omveier til jobb. Får seg trygghetsalarm. Å føle frykten på kroppen, se det, ikke være istand til å gjøre noe, er en påkjennelse for en hver. 

Det å konstant snu seg, titte rundt et hvert hjørne, passe på hvert steg man tar gjør noe med psyken. Før hadde jeg selvtillit nok til å gå hvor jeg ville, når jeg ville. Før følte jeg meg trygg. Ikke nå lengre. Jeg føler meg krenket, liten som alltid må passe godt på meg selv. Jeg vet at det ikke er sånn bare i Oslo, jeg har kjent frykten på veldig nært hold andre steder også. Det er en ekkel følelse, det å føle at noen alltid ser på deg, følger med, stirrer. Jeg skulle ta trikken til jobb. Satte meg stille og ubemerket ned i et tomt sete ved vinduet og drakk solbærtoddyen min. Minding my own business. Plutselig kommer det en dame bort meg, hun spurte om jeg snakket engelsk. Etter utseende hennes å dømme med slitte, møkkete klær, trodde jeg at hun var en uteligger. Jeg tenkte hun sikkert ville ha penger. Med halvveis alkoånde sier hun at hun er fra et polsk internett byrå og at de driver med noen undersøkelser, så un må spørre 100 mennesker før året er omme. Så spør hun meg og hun kan spørre meg et spørsmål. "Yeah, sure" svarte jeg, lite visste jeg da hvor dette skulle ende. Hun spurte meg så om jeg hadde hørt noe om en voldtekt på Grønland i Oslo nå nylig. Jeg sa at jeg ikke hadde hørt noe om den? Så spurte hun meg hvorfor jeg trodde at menn voldtok. Klokken var 06:45 og jeg var stuptrøtt, første dagen tilbake fra juleferie. Jeg sa at de var noen drittsekker! Hun ville gjerne ha to grunner til hvorfor jeg trodde det. Jeg svarte kjapt og enkelt med alkohol og dop, i håp om at hun skulle la meg være i fred. Så spør hun meg om hvorfor jeg ikke tror at det er pga hvordan vi norske jenter går kledd? Så følger hun opp med blir du provosert nå? Jeg blir jo selvfølgelig det og svarer ja, det blir jeg, og hvis folk som søker asyl her, de som vil jobbe her og brødfø familien sin her, de får takle hvordan vår kultur er her i Norge i forhold til hvordan den er i andre land og at om de ikke klarer å takle det og holde penisen sin i buksa, jo, da kan de dra hjem! Det er som sagt tidlig på morran og jeg er ikke akkurat i humør til å snakke om slike ting kvart på 7 tredje juledag... Hun sier takk og snur jeg høflig tilbake på plassen sin. Jeg ser ut av vinduet, sitter klar til å trykke på stoppknappen. 

Så snur damen seg mot meg igjen og sier at hun syntes jeg var veldig hyggelig å prate med, at det ikke var mange som var det nå i jula, alle jagde henne vekk. "Det er jo ikke akkurat snilt" Sier jeg til henne og trykker på stoppknappen. Hun spør så hva jeg  jobber med og jeg svarer høflig at jeg er kokk. Hun begynner så å rope "Hellstrøm, Hellstrøm!" og mange rare ord på polsk. Hun spør om jeg har polske venner, og det har jeg ikke så jeg sier høflig nei og reiser meg for å gå av. "Vent, jeg går med deg!" Roper hun etter meg, jeg vifter henne høflig vekk og sier at jeg må løpe da jeg er sen til jobb. Hun løper etter meg, spør hva jeg heter, hvor jeg jobber og maser. Jeg sier at jeg ikke vil fortelle det og at jeg må løpe, jeg er sen. Alt jeg tenkte var, faen, hu vil rane meg. Tenk om hun bare prøver å oppholde meg så en annen kan komme etter meg, så de kan rane meg, banke meg, voldta meg. Jeg var livredd. Jeg skalv nå, hjertet banket fort. Hun ville ikke la meg gå. Jeg begynte å løpe. Hun stoppet, jeg løp fortere, tittet rundt et hvert hjørne, passet på hvert skritt. Hun stod på andre siden av veien, hun skreik etter meg "hva heter du, hvor jobber du?!". Endelig kom jeg meg inn på jobb. Jeg seig sammen foran døra, gråt nesten litt. Pustet litt roligere. Fikk på meg kokkejakka, livredd for at hun skulle komme inn når vi åpnet klokka 9. Klokka ble kvart på 9, ti på 9, fem på 9... Halv 10 og fortsatt ingen polsk gal dame. Jeg ble lettet. Men jeg turte ikke å gå hjem den dagen, jeg var redd noen skulle stå ute å vente på meg. Sjefen min, søteste sjefen min, kjørte meg hjem, helt til døra. Bastian, kjekkeste samboeren min hadde kjøpt en rosa overfallsalarm til meg. 

Idag var det litt tryggere å gå på jobb. Litt skumlere å gå hjem, da det var mørkt, men jeg lever fortsatt. Alle overskriftene, voldtektene, overfallene... De har skremt oss, men de skremte meg ikke nok. Dette måtte noe til for å skjønne at jeg måtte passe ekstra godt på meg selv her ute i den ville verden. En polsk gal dame uten tenner på trikken. She scared med straight. 

Husk! Bruk refleks, ha godt med klær og for gudskyld jenter, skaff dere en overfallsalarm. 

"Forget your boyfriend" pumps fra Nelly Trend! 599,- 

Gaaah.. Ville helst hatt de nå, så jeg kunne brukt de på neste ukes julebord... 

xoxo Linn 

Jeg fant ut at jeg burde begynne å sette sammen årets ønskeliste. Jeg har en del store ønsker, men jeg har også noen små, koselige ting jeg ønsker meg.. Sånn som disse tingene her! 

Veskene, skoene og genserne er fra Nelly.com og varierer i pris fra 200-900 kr. 

Sjokolade og vin får du jo overalt, men alt som har med utstyr til å lage kofekt hjemme, ønsker jeg meg og :D 

En ting til: KAIZERS ORCHESTRA BILLETTER <3 

 Av de litt større tingene ønsker jeg meg neste års slottfjell festival pass, interrail billetter og deler til dette servicet: 

Royal Porcelen med "platinum". Ikke det at vi har plass, men en dag må man begynne å samle! 

Jeg har også forelsket meg helt i en fjellrevengenser og to sekker: 

Jeg ønsker meg også ny skidress, da min har blitt utsatt for råte... Jeg har lyst på noe med farger, og likte denne fra Oneill: 

 



Ja, min lille ønskeliste! 

xoxo Linn 

Soundtrack: Adele - Hometown Glory

Jeg var hjemme hos mine foreldre i Aurskog i helgen. Det var utrolig deilig, sitte i sofaen med mamma, dele en flaske vin, spise sjokolade, se på gullrekka på tv. Pus lå å kosa seg over teppe på fanget mitt, det regnet ute og man hørte det blåste godt i trærne. Jeg vil nå kalle det en perfekt fredagskveld. For å komme dit jeg vil med dette blogginnlegget, må jeg fortelle dere litt mere. 

1 August 2008, jeg flyttet helt alene til en kjeller leilighet i Asker, hvor jeg skulle begynne i læra. Jeg var full av ambisjoner, jeg skulle bli en alle tiders kokk! Jeg ble god, jeg bestod og har den dag i dag fagbrev som kokk. Men ting var i ferd med å forandre seg. Mandag 8. Februar 2010 våknet jeg med en forferdelig forkjølelse. Jeg ble desperat, jeg skulle se yndlingsbandet mitt Kaizers Orchestra Torsdag 11. Februar, og jeg gjorde ALT jeg kunne for å bli frisk. Jeg ble frisk nok, tok tre øl på konserten men mistet stemmen. De neste ukene hadde jeg ikke sjans til å gå på jobb, og dro på legevakten fredagen etter konserten. Jeg begynte på pencilin, men den fungerte ikke, så jeg dro til en annen legevakt, og der fikk jeg påvisst Monoculose, også kjent som kyssesyken. Jeg fikk ikke komme tilbake på jobb på lenge. Ca halvannen mnd før fagprøven min, tvang jeg meg selv tilbake på jobb, fordi jeg så gjerne ville bli ferdig med fagbrevet, det var faktisk mye som stod på spill, for meg var det liv eller død. Jeg hadde jobbet så hardt for det, jeg ville nå så langt, ikke søren klype meg om den dumme kyssesyken skulle holde meg nede!  Jeg klarte meg, jeg ble god, jeg bestod. 

Jeg hadde så mange håp og drømmer, jeg ville komme meg ut i verden, gå på kokkeskoler i Frankriket, jobbe på de store hotellene i London, bli med på kokkelandslaget, gi ut kokebøker, vinne mesterskaper og avslutte det hele mens jeg var på topp, slå meg til ro, åpne et lite koselig sted med mat laget av lokale råvarer. Jeg ville være kjøkkensjef. Fordi jeg var utålmodig, ikke klarte å vente et halvt år til med fagbrevet, sliter jeg den dag i dag, og ingen av disse håp og drømmer vil bli oppfylt. Jeg har visstnok klart å oppnå litt allikvell, men jeg er langt ifra der jeg vil være. Jeg har fått meg en fantastisk samboer, vi har kjøpt leilighet, vi har fått en liten kattunge og jeg er assisterende ferskvaresjef på Meny. Jeg ble komfortabel med det hele, har blitt en flittig, liten "husfru" . Men jeg har blitt rastløs, jeg vet jeg er ment for større ting. 

En dag rundt begynnelsen av September 2011 ble jeg invitert med på et foredrag. Foredraget var i regi av Young Retailers, var om Verdibasert ledelse og ble holdt av Solfrid Flateby. Hun er kommunikasjonsdirektør i Reitan-gruppen. Foredraget var Torsdag 15. September, og vi fikk gratis pizza, kunne kjøpe oss et glass vin eller to. Det foredraget er noe av det mest inspirerende jeg har vært med på! Jeg har aldri følt meg så inspirert, så åpen for noe nytt! Det morsomste av alt var at hun er fra Aurskog, der jeg er født og oppvokst, my hometown! Jeg ble ganske så inspirert, for da skjønte jeg at vi fra bygda også kan klare store ting. Bedre ble det egentlig da jeg dro til Aurskog i helgen. 

"Hvis du itte dævver tå det, kan du vel prøve?"

På Lørdag ryddet jeg hele det gamle rommet mitt, kastet alt som var av "gamle" Linn, alle de gamle utskrivde dagbøkene, blokkene, emosjonelle tegninger.. Brenne skal de! Mine gamle, dystre klær er gitt til freetex for å gi nytt håp for andre og jeg kvittet meg med min gamle bagasje, renset sjela litt. På kvelden, etter et langt bad og en deilig middag kom min kjære Shari på besøk, og vi drakk kirsebærlikør. Masse kirsebærlikør. Kvelden har nok svinnet litt henn, men da vi ankom Aurskogs enste utested, Tyst, møtte jeg så mange gamle kjente, og hele meg fyltes med en lykke, alle hilste, alle var glade, og folk jeg ikke har sett på mange år slo av en samtale. Det var så hyggelig, jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjør dette hver helg! Da vi skulle hjem, fikk jeg ikke tak i taxi, så jeg valgte å gå. Det var en kar fra Aurskog som fulgte meg hjem den kvelden, han bor like ved mine foreldres hus. Jeg husker ikke stort av samtalene våre, men jeg våknet på søndag og følte meg så lykkelig, så full av inspirasjon og hadde så mange tanker i hodet! Jeg velger å tro at det har noe med hans utdannelse å gjøre, for det er omtrent den samme jeg nå har tenkt til å satse på! Men tanker utvikler seg, nå vet jeg hvertfall hva jeg vil, men jeg har vanskeligheter for å nå dit pga økonomi. Jeg har ikke råd til å studere og ha leiligheten samtidig. Og jeg har ikke energien til å ta nettstudier og ha fulltidsjobb samtidig pga den dumme kyssesyken. Dilemma? Tell me about it. Jeg tar gjerne imot tips. 

Jeg er et skritt nærmere det man kaller lykke, men det er fortsatt en lang vei, og jeg håper at alle tingene som er i sving i høst kan hjelpe meg å nå mitt neste mål: Ta en bachelor i Organisasjon og ledelse eller PR og kommunikasjonsledelse. 

Jeg vil ut i verden - se hele, få med meg alt, jeg vil være så lykkelig som jeg blir av å tenke tilbake på minnene. 

Du trenger:

Paideig:

350 gr kaldt smør
6,5 dl mel
1-2 dl kaldt vann
1/2 dl sukker
1 ts salt

Bland sammen det tørre og smør til det er smuldrete. Ha så i litt og litt vann, til det blir en fast og fin deig. Dekk deigen i plast og sett i kjøleskapet i ca en time.

Kirsebærfyll:

2 bokser pitted cherries (man får de i litt store matvarebutikker som Meny, Ultra osv.. man kan også kjøpe kirsebærkompott)
4 ss potetmel
1 dl sukker
2 ts vaniljesukker/noen dråper vaniljeessens

Sil av laken fra kirsebærene over i en kjele og ha bærene i en bolle. Ha potetmel, sukker og vaniljesukker i laken og sett den på middels varme. Pass på å røre godt i bunn, for etterhvert som den blir varm, tykner den. Når du har fått laken i sirupkonsistens* heller du den over bærene i bollen, bland det så godt sammen og smak til om det eventuelt trengs mere sukker.

Finn så frem en lav** ildfast form. Hent ut paideigen fra kjøelskapet, den skal være ganske hard. Del den i to deler, den ene litt større enn den andre. Ta den største delen og kjevle ut til den er ca 5 cm bredere enn den ildfaste formen. Legg så paideigen oppi formen og pass på så den går helt inntil kantene og opp langs hele formen. Det som kommer utenfor bare fjerner du. Stikk over hele bunnen med en gaffel, så ikke deigen blåser seg opp. Ha så i kirsebærene med sirup oppå deigen og spre det utover. Ta den minste delen av deigen, kjevle den ut og lag strimler med en pizzaskjærer eller noe annet gøy du har. Legg de over paien og pass på at du "setter de" sammen med bunnen. Pensle med egg og stekes på 180-200 grader i ca 20 minutter. 

* Sirupkonsistent er når det renner sakte når du heller på den.
** Ca 5-7 cm høy.

Man kan selvfølgelig fylle paien med myyyye annet enn kirsebær. Man kan steke paideiegen uten noe i og fylle den med vaniljekrem og bær for eksempel.

Velbekomme!

Før steking...

Etter steking!

Under spising ;-)

Xoxo Linn 

Nydelig bilde. Jeg har ikke ord. 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal blogge om idag, jeg bare føler at jeg burde få bloggen i gang igjen. Det er så lenge siden! Jeg elsker å skrive, men jeg har bare ikke den ekstra energien til bloggen i tillegg til alt annet. Men jeg føler allikvell at jeg burde blogge, så da sitter jeg her da. Tror det blir endringer av utseende og navn på bloggen nå, kanskje til og med et nytt nettsted i stedet for blogg.no. Jeg er ikke sikker. Jeg skal nemlig begynne med mac! Kanskje det gir meg mere å blogge da? 

Kan vel kanskje fortelle litt om hvordan det er i leiligheten nå. Det har blitt ordentlig fint her nå! Har dessverre ingen bilder atm, men alt til sin tid. Det skjer litt mye annet om dagen... No words needed. 

xoxo Linn



Bastian og jeg har kjøpt leilighet. Vi tar over 1 April, og her er bildene!

Ser den ikke fantastisk ut?

xoxo Linn

Jeg er ikke så flink på å blogge, men jeg prøver nå hvertfall. Jeg har som alle andre nyttårsforsetter. Mine er kanskje litt mer annerledes enn andre, de fleste har ting som slutte å røyk/snusee, spise sunnere, trene mere, spare penger osv... Ja, jeg har nå hvertfall 3 av de forsettene selv (jeg røyker/snuser jo ikke..) men jeg har også ting som å ta 3 forskjellige kurs, lage et helt lappeteppe, bli hundre prosent frisk og å være mindre egoistisk. De fleste tror kanskje ikke at man er egoistisk, men tro meg, det er vi alle. Jeg starter for fult denne uka, og har derfor begynt dagen med detox-te for å rense kroppen, prøver alt for å bli frisk. Og en porsjon med Linns solfrokost! Denne frokosten er inspirert av mine gode venninne Josefine, da hun en dag hadde spist det samme, bare uten "solfrokosten".

Linns solfrokost:

Du trenger:
1/2 pære
1/2 banan
4 ss kirsebær yoghurt (eller vanilje, skogsbær, jordbær...)  
3 never crüsli (eller müsli eller havregryn)

Ha yoghurten i bunn av en dyp skål. Del bananen og pæren i passende biter og ha det over yoghurten. Ha så crüsli over, bland det litt og velbekomme!

Ha en god start på året!

xoxo Linn

Tenkte jeg skulle ha en liten oppsummering av året som har gått før vi trer inn i et nytt. Jeg skriver det i en tilfeldig rekkefølge og legger inn noen bilder. Here it goes:

• Fylt 20 år
• Flyttet til Trondheimsveien med Nina
• Fått kyssesyken, ikke blitt 100% frisk
• Vært på Kaizers Orchestra på sentrum scene
• Sett the baseballs på sentrum scene
• Blitt singel
• Vært i Barcelona
• Vært på Slottsfjellfestivalen
• Fått katt
• Kjøpt seg speilrefleks
• Vært på sex og singelliv 2 premiere
• Tatt fagbrevet som kokk
• Blitt kjæreste med Bastian <3
• Sluttet på Holmen Fjordhotell
• Begynt på Meny Vika som osteansvarlig
• Hatt en kjempefin jul med venner og familie

Her kommer så noen bilder fra året som har gått:

Og nå gidder jeg ikke laste opp flere bilder...

xoxo Linn